Goodiebug

Samarbeidspartner: Lisa Siegel

Prosjektvarighet: ca. 4 måneder

Veiledere: Vera Pahle, Ted Matthews, Sara Hardy, Diogo Valério

Merknader: utstilt på Designers Saturday 2019, solgt til en bedrift med store planer, utstilt av Vesar

Prosjektrapport:

final_goodiebug_process_booklet

.pdf

Last ned PDF • 22.95MB

Hvor mye skal du ha for å spise en gresshoppe? Ganske mye, eller?

Målet med dette prosjektet var å introdusere nordmenn for insekter som en del av det daglige kostholdet, og faktisk få nettopp deg til å betale for å få spise gresshopper.

Vi startet prosjektet uten noens om helst peiling på insekter som mat. Gjennom prosessen lærte vi at insekter faktisk er rene helsekosten, og at dagens idé om at insekter er ekle kun er tillærte tanker fra barndommen.

Og ikke bare er insekter sunt for kroppen. Insektsavl for mat er mye mer miljøvennlig enn for eksempel kjøtt-og kyllingproduksjon, samtidig som at insekter inneholder en meget høy andel proteiner, faktisk dobbelt så høy som biff! Insekter kan derfor være fremtidens proteinkilde når befolkningstallet i verden når sin topp på 11 milliarder om ca. 80 år.

Vi trenger altså at dagens unge får en annen holdning til insekter som mat, slik at de igjen lærer sine barn å bruke insekter i den daglige kosten. Dette prosjektet handler om å introdusere tanken om insekter som mat, og å fasilitere for en holdningsendring omkring dette temaet.

Research

Research-fasen for prosjektet bestod først i mye lesing på nettet, hvor vi skapte oss en idé om hvor langt vi har kommet med insekter som mat i dag, både på landsbasis og på verdensbasis. Og her er det store forskjeller. I Asia er det vanlig å spise insekter, mens i Norge er det temmelig ukjent for mange. Men bare i Finland er brød med insektsmel er et av de mest spiste brødene i landet, og insektsproduksjonen er i ferd med å automatiseres, noe som gjør at prisen på råvarene kan reduseres til et konkurransedyktig nivå. Dette har med å gjøre at Finland grenser til Asia, og dermed blir påvirket av asiatiske vaner i mye større grad enn hva vi gjør her i avskjermede Norge.

Vi var heldige og fikk prate med en forsker og designer, og en insektskokk og pioner fra Finland som fortalte mye om hvordan insektsindustrien hadde etablert seg i Finland, og hvordan man bør "brande" insektsprodukter for en skeptisk kundegruppe.

Vi kartla også det som fantes av norske insektsrelaterte bedrifter, pågående prosjekter, arrangementer, produkter, merkevarer, tjenester og ideer. Det var ikke så veldig mange, og vi kontaktet og besøkte de fleste av dem. Vi holdt kontakten med Acheta og UnikMat videre.

Vi fikk med oss råvarer for å brukerteste, og fant fort ut at insektsmelet var noe lettere å svelge enn for eksempel hele melormer, for folk som ikke var vante med å se insekter på tallerkenen.

Vi fikk likevel lurt de fleste i klassen til å spise tørket melorm. Og noe skjedde faktisk idet man hadde spist et par av dem. Plutselig begynte man å anse dem som mat, og ikke ekle insekter.

Vi jobbet mye med å utforme konseptet vårt for hvordan man kunne introdusere insekter som mat for det norske folk, og vi hadde mange konseptforslag, men med samme grunntanke:

Voksne har lært at insekter er ekle. Barn under 15 år er derfor ofte de tøffeste til å spise insekter. Barna spiser gjerne det de får servert av sine foreldre. Klarer vi da å nå ut til foreldrene med helse- og miljøfordelene ved å spise insekter, ønsker de kanskje at sine egne barn skal spise det beste og sunneste, og dermed går med på å bruke insekter i kosten. Med litt tid vil også de voksne endre holdning til insekter som mat.

Det gjelder også å fasilitere for læring og entusiasme for barna slik at de lærer seg at insekter er gode og sunne. Klarer vi å formidle informasjon på en slik måte at foreldre og barn sammen blir mottakere, vil det tvinge foreldre til å forklare til barna, noe som gjør at de selv må lære om det.

Vi gjorde en kvalitativ bruker-workshop med en barnefamilie bosatt i Norge for å teste informasjonsformidlingsmetoder, deres holdninger til insekter og samspillet mellom foreldre og barn når de mottok en hjemleveringspakke med insekter, oppskrifter, oppgaver og aktivitetshefter for å bli kjent med insekter som råvare for første gang.

Denne testen gav oss mange interessante funn, blant annet at oppmalte insekter kamuflert i en tilsynelatende helt vanlig knekkebrøddeig var en veldig myk og fin overgang til den nye råvaren. Hele familien var positive til insekter etter testen, og barna gledet seg til å dele knekkebrødene med skolekameratene sine i lunsjen dagen etter.

Løsning

Vi lærte fra research-fasen at det å pakke noe nytt og skummelt inn i noe trygt og kjent ville hjelpe for å akseptere det nye, ukjente. Derfor går konseptet vårt ut på å formidle kunnskap og inspirasjon, og tilgjengeliggjøre råvaren for alle, på en slik måte at insekter ufarliggjøres og blir en del av det daglige kostholdet på samme måte som en hvilken som helst annen råvare.

Tjenesten introduseres ved offentlige bake-workshops for forbipasserende, hvor barna får med seg hjem en "goodiebug" med bakst og info. Det vil også være informasjonsplakater i offentlig rom.

Disse faktasetningene vil være gjennomgående informasjon brukeren møter i hele tjenesten.

Brukeren oppfordres til å bestille varer på nettet eller besøke Goodiebug café/butikk og opplevelsessenter for å komme igang med å bruke insekter i kosten. I caféen kan man bestille insektsholdige retter, og lese og lære om insekter som mat.

Barna kan være med på aktiviteter som bakeworkshops o.l. Og man går ikke tomhendt fra Goodiebug. Av navnet sier det seg selv at det man handler, og det man baker eller lager kommer med hjem i en informasjonsrik goodiebag. For hva er vel bedre enn følelsen av å få goodiebag?

Denne damen har handlet i butikken.